Seneffekter

Seneffekter etter kreftbehandling

Behandling for kreft er en påkjenning for kroppen, og seneffekter og senskader kan oppstå i lang tid etter behandling.

Fatigue

Rundt 30 % av alle kreftpasienter opplever fatigue, eller uttalt kronisk slitenhet, og er en av de vanligste seneffektene etter kreftbehandling. Den kan oppstå i forbindelse med behandling, like etter avsluttet behandling, eller flere år etter behandling.

Fatigue oppleves som en kronisk slitenhet som man ikke kan hvile seg til bedring av. Den kan vare hele eller deler av dagen. Graden varierer fra person til person: noen kan oppleve å være nesten helt invalidisert, mens andre kan klare å være i jobb, men vil oppleve at det krever all sin energi. Sosiale hendelser som et bryllup kan medføre flere dagers hvile i etterkant. Mange vil oppleve å måtte redusere eller slutte i sin jobb, og at det sosiale livet blir redusert.

Mange møter dessverre manglende forståelse fra omgivelsene rundt. Fatigue er i stor grad en «usynlig sykdom» og er fortsatt ikke definert som en etablert sykdom i det internasjonale diagnosesystemet. Dette kan skape utfordringer i møte med helsevesenet, omsorgstjenesten, NAV med flere.

Munntørrhet

Dette er en relativt vanlig senskade for de som får strålebehandling i hode- og halsområdet. Nedsatt spyttproduksjon kan føre til plager relatert til tygging og svelging av mat. Det er også medvirkende til økt hyppighet av karies og tannkjøttsykdommer. Det er derfor viktig med hyppige tannlegebesøk. Pasienter som kan dokumentere at strålebehandling i hode- og halsområdet har medført nedsatt tannhelse, kan ha rett til refusjon av utgifter til tannbehandling dersom behandlingen er nødvendig for å forebygge infeksjon som kan bli livstruende.

Polynevropati/nervesmerter

Flere cellegifter kan gi skader på de perifere delene av nervene, ofte i hender, fingre, føtter og tær. Nedsatt følelse, prikking, stikking, en brennende følelse, putefølelse under føttene er vanlig beskrivelser for de som får nevropati. Det kan gjøre det vanskelig å kneppe knapper, gi ustø gange eller økt snubletendens.

Dette er en senskade som kan bli bedre med tiden, men hos noen kan det vare lenge og være svært smertefullt. For de som opplever dette som svært invalidiserende kan man få henvisning til nevrolog som kan foreslå behandling i form av smertelindring.

Diffuse ledd- og muskelplager

Mange opplever ulike plager fra ledd og muskler etter behandling. Til nå forstår man ikke årsaken til disse plagene. For noen kan det oppleves som en betennelseslignende sykdom (som for eksempel leddgikt), men kliniske undersøkelser vil sjelden kunne bekrefte en slik diagnose.

Hjerte- og karsykdommer

Strålebehandling mot brystet og hjertet, samt enkelte cellegifter, kan gi skade på hjertet. Skadene kan oppstå mange år etter vanskelig, og det kan ofte være vanskelig å forbinde det til kreftbehandlingen. Det er derfor viktig å være oppmerksom på.

Helsedirektoratet, i samarbeid med Kreftforeningen og Norsk lymfomgruppe har utviklet en egen brosjyre for de som er strålebehandlet for lymfom, som inneholder viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader.

Hormonelle tilstander

Både strålebehandling og cellegift kan påvirke hormonproduksjon. Hypotyreose, eller lavt stoffskifte er en vanlig tilstand, og kan oppstå 10-40 år etter behandling. Vær oppmerksom på symptomer som vektøkning, frossenhet, langsom puls, hevelse i bena med mer. Du kan lese mer om lavt stoffskifte på siden til norsk helseinformatikk. Tilstanden er lett å behandle, men det viktigste er å forebygge det ved årlige blodprøvekontroller.

Hormonelle endringer kan også påvirke seksuallivet gjennom redusert lyst eller evne til å gjennomføre samleie. Menn kan oppleve ereksjonssvikt, og kvinner kan oppleve tørre slimhinner i skjeden. Det er viktig å være klar over at det finnes hjelpemidler for både kvinner og menn, og mange kan ha nytte av en samtale med sexolog.