Mantelcellelymfom

Mantelcellelymfom er en distinkt undergruppe av non-Hodgkins lymfom og utgjør kun 6% av alle NHL. Den karakteriseres av diffus eller vagt knutet vekst som bestående av relativt små centrocyttliknende celler. Viktige undergrupper består av større eller blastiske celler, og kalles henholdsvis polymorf eller blastisk variant av mantelcellelymfom. Undergruppene kan være vanskelig å diagnostisere da de lett kan feiltolkes som diffust storcellet lymfom, eller leukemisk infiltrasjon/lymfoblastisk lymfom.

Mantelcellelymfom er en krefttype som rammer flere menn enn kvinner. Gjennomsnittsalder ved diagnostisering er begynnelsen av 60-årene.  

Mantelcellelymfom kan vokse raskt, og blir dermed ofte oppdaget når det har nådd et senere stadie.

Symptomer

De vanligste symptomene på mantelcellelymfom er smertefrie hevelser i lymfeknutene i nakken, armhulen eller lysken. Dersom du har en hoven lymfeknute som vedvarer mer enn 3 til 4 uker bør du oppsøke lege.

I tillegg er det vanlig å ha såkalt B-symptomer i form av

• nattesvette
• feber som kommer og går uten opplagt årsak
• vekttap som utgjør mer enn en tiendedel av totalvekten
• uforklarlig kløe

Mantelcellelyfom kan spre seg til tarmene og i noen sjeldne tilfeller til magen. Dersom dette skjer kan det føre med seg symptomer som diaré og magesmerter.

Diagnose

Den vanligste måten å diagnostisere mantelcellelymfom er ved å ta en biopsi av den forstørrede lymfeknuten. I noen tilfeller er det nødvendig å ta biopsier fra andre deler av kroppen også.

Behandling

Målet med behandling er å fjerne så mye av lymfomet som mulig.

Den vanligste behandlingsformen er cellegift i kombinasjon med rituksimab.  

For yngre pasienter (under 65-70 år), brukes også høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) som en del av behandlingen.

Mantelcellepasienter i stadium I kan vurderes for kun stråling.

Prognose

Prognosen for mantelcellelymfom har bedret seg betraktelig de senere år. Dette er fordi man har intensivert kjemoterapibehandling og introdusert immunterapi, både sammen med kjemoterapi og som vedlikeholdsbehandling for å utsette tilbakefall. Ved tilbakefall er prognosen fortsatt dårlig, men det pågår ulike studier for å undersøke alternative behandlinger.