Behandlingen avhenger av en rekke forhold, hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt.

De vanligste behandlingsformene er:

Lymfekreft deles inn i fire stadier, som er retningsgivende for behandlingsvalget
  1. I det første stadiet er det kun lymfeknuter i ett område, over eller under mellomgulvet (diafragma), som er syke.
  2. I det andre stadiet er det påvist to eller flere områder med syke lymfeknuter på en og samme side av mellomgulvet.
  3. I det tredje stadiet er det syke lymfeknuter på begge sider av mellomgulvet, eventuelt med spredning til milten.
  4. I fjerde stadium er også organer utenfor lymfesystemet rammet, som for eksempel lever, lunge eller benmarg.
Behandlingsresultater
Hodgkins lymfom

Her kombineres ofte strålebehandling og cellegift. Kirurgi er sjelden aktuelt ved Hodgkin lymfom. Type cellegift og antall kurer kan variere betydelig. Dette er avhengig av sykdommens stadium, pasientens alder og om det finnes andre faktorer som spiller inn.

Behandlingsresultatene ved Hodgkins sykdom er svært gode og nærmere 90 prosent av pasientene blir friske.

Ansvaret for behandlingen av Hodgkin lymfom er sentralisert til universitetssykehusene.

Les mer om behandling av Hodgkins lymfom her

Non-Hodgkins lymfom

I gruppen non-Hodgkins lymfom er cirka halvparten av tilfellene lite aggressive eller lavgradige lymfomer, mens resten tilhører mer aggressive typer.

Dette er en gruppe sykdommer som arter seg svært forskjellig og som dermed også har både ulik behandling og prognose. Noen tilfeller er aggressive og må behandles raskt, de fleste blir friske. Andre har en langsomtvoksende sykdom som man ikke alltid kan bli frisk av, men som man kan leve med i årtier. Felles er at disse pasientene ofte behandles med cellegift, strålebehandling og medikamenter som bruker kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreften (monoklonale antistoffer).

Ved non-Hodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etter avsluttet cellegift.

Les mer om behandling av non-Hodgkins lymfom her

Høydosebehandling med autolog (egen) stamcellestøtte (HMAS) benyttes i enkelttilfeller både ved Hodgkins og non-hodgkins lymfom. Umodne benmargsceller som kan gi opphav til ny frisk benmarg, såkalte stamceller, kan i dag filtreres ut av pasientens blod med spesielle teknikker og fryses ned. Etter at pasienten har fått høydosebehandlingen med cellegift, som faktisk tar livet av beinmargen, tines de lagrede stamcellene og føres tilbake til pasienten. Stamcellene danner etter hvert en ny benmarg. Behandlingen er hard og påfører pasienten betydelige bivirkninger.

Kilde: kreftforeningen.no/kreftlex.no