Innføring av nye legemidler

Innføring av nye legemidler – treghet i det norske systemet

Lymfekreftforeningen er opptatt av at alle lymfompasienter skal få den beste mulige behandlingen på markedet. Det gjøres stadig fremskritt innenfor medisinfeltet, og nye behandlingsmetoder som er mer effektive og mer skånsomme, blir utviklet.

En av disse behandlingsmetodene er CAR-T. CAR-T er immunterapibehandling. Det vil si at den aktiverer kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. Teknikken går ut på å hente ut immunceller fra pasientens eget blod for så å bruke genteknologi til å endre cellene. Cellene gjøres sterke nok til å kjenne igjen og angripe kreftceller, før de til slutt sprøytes tilbake inn i blodet til pasienten, i millionvis.

1 2018 ble Nobelprisen i medisin tildelt to forskere bak oppdagelsen av CAR-T, nemlig James Allison og Tasuku Honjo. Behandlingen er revolusjonær, og et sjeldent gjennombrudd innenfor kreftbehandling, og nettopp dette var bakgrunnen for tildelingen av prisen.

CAR-T har vist å ha svært gode resultater når det gjelder behandling av diffust storcellet B-cellelymfom. Hvert år er det rundt 20 pasienter med denne kreftformen som ikke responderer på annen behandling. Med CAR-T ble rundt 60% fri for sin kreft. Det var derfor med stor skuffelse at CAR-T behandling ikke ble godkjent som en behandlingsmetode på norske offentlige sykehus da det var oppe til vurdering i Beslutningsforum i 2019. Årsaken var at behandlingen var for dyr, og datagrunnlaget for lite. Det er vanskelig å presentere et større datagrunnlag når pasientgruppen er så liten. Pr desember 2019 var behandlingen offentlig godkjent i 16 andre land i Europa.

Lymfekreftforeningen er svært skuffet over beslutningen, og har blant annet vært ute i Dagens medisin, skrevet til Beslutningsforum, skrevet til Helse- og omsorgsdepartementet og forsøkt å få NRK til å belyse saken.

Det jobbes fortsatt for å få behandlingen godkjent, og foreningen vil fortsette å bidra på alle aktuelle måter.